Alle dører malt, vinduskarmer malt der det er nedslitt, terskler lakket, Kjøkkenet totalrenovert: Pergo laminatgulv, kjøkkeninnredning fra Norema, komfyr, kjøleskap, oppvaskmaskin, vegger malt, ovn montert, matbod malt. Balkong v/kjøkken: skade i vegg reparert, vegg malt, gulv malt, rekkverk beiset, krok for dør monteret. Gang: rimelig laminatgulv lagt (Alloc). Kott: Gulv malt. Toalett: hylle på speil slipt og lakket, holder for dorull monteret, ventil byttet. Bad: vegg bak tørkeskap repareret. Soverommene v/kjøkken: ovner monteret.  Stue: ovn monteret, gulv skuret og bonet 3 ganger. Soverom: Skapdør repareret, holder for vindu monteret, ovn monteret. Nye låser ble satt inn i ytterdør. Garasjeport ble reparert av Vaktmester. Balkong v/stue: Gulv, balkongkasse malt og rekkverk beiset. Brannslange i kjøkkenbenk er byttet ut med ny.

Noen råd om vedlikehold av bygningsdeler i egen leilighet

Ytterdører og vinduer
I dørkarmen og vinduskarmen (evt. på dørbladet og vinduet) er det montert en gummilist. Denne tjener som en tetningslist. Etter en tid vil disse gummilistene bli ”tørre” og sammenklemte. Tettefunksjonen blir da dårlig.

Det anbefales at en minst to (2) ganger hvert år (vår og høst) gjør ren disse gummilistene og ’tøyer” de ut fra treverket igjen.

Dette kan gjøres ved at man plasserer eksempelvis pekefinger på baksiden av listen, mellom listen og treverket, og fører fingeren bak gummilisten hele veien rundt. Gummilisten som kanskje er blitt flat vil da kunne få tilbake sin riktige form. Spray så over listen eller bruk en stift med silikon, både forside og bakside, og gummilisten vil da være nesten som ny og tetningsfunksjonen forbedret.
       Smøring av hengsler og låser med litt tynn olje hjelper mot trege låse sylindere, og knirkende hengsler.

Ventilasjon
Inne i ventilasjonskanalene samler det seg mye avleiringer i kanalveggene. Ved å ta av ventilristen på bad og/eller WC kan ventilasjonskanalen gjøres ren et stykke innover. Noen enkle tiltak som kan hjelpe litt på å forbedre ventilasjonen.

Vannskader, ansvar og forsikringsdekning

VANNSKADER I SAMEIET, ANSVAR OG FORSIKRINGSDEKNING

Innledningsvis vil styret understreke at dette skrivet ikke tar for seg alle detaljer i forhold til skader og ansvar. Vi håper dette skrivet gir en oppklaring med hensyn til hva den enkelte er ansvarlig for dersom det skjer vannskader samt at dette er en påminnelse til oss alle om å være oppmerksom på forhold som kan føre til skader.

Noen enkle forebyggende huskeregler som vi alle bør følge for å unngå vannskader:

• Husk å rense sluket på baderommet minst to ganger pr år.
• Gjør rent under badekaret regelmessig.
• Hvis badekaret fjernes, bruk dusjkabinett.
• Kontroller silikonfuge på bad imellom gulv og vegg. Dette gjelder kun der hvor det er lagt gulvfliser.
• Kontroller silikonfuge/tetning under sokkelen på toalettet, samt at skruer er trukket til. Dette gjelder de som har toalett på bad.
• La varmekabler stå på i baderom hele året, gjerne på 2. Varmen tørker opp fukt i/på gulvet. Gjelder kun de som har installert varmekabler.
• Oppussing som involverer legging av rør til kjøkkenbenk, oppvaskmaskin, vaskemaskin eller oppussing av baderom – bruk fagmann.
• Ved opp pussing av våtrom, bruk håndverkere eller firmaer som har våtromssertifikat. I motsatt fall kan forsikringsselskapet gi avkorting på et skadeoppgjør.
• Følg med hvorvidt det oppstår sprekker i vegg eller gulv på badet. Selv små sprekker medfører skader over tid.
• Sjekk tapetskjøtene på bad, som over tid blir svake, og fuktighet trenger inn i gipsplatene og vil gi skader. Erfaringsmessig er våtromstapet på bad ikke egnet dersom en dusjer i badekaret.
• Vaskemaskin som er plassert i rom uten sluk – bruk den bare når noen er hjemme, aldri når du er på jobb.
• Har du fått montert inn ny oppvaskmaskin – følg godt med de første gangene den er i bruk.
• Husk at ansvar for vedlikehold innenfor bruksenheten er den enkelte seksjonseiers ansvar. Ikke vent med vedlikehold til skaden skjer.

Vi har alltid hatt noen vannskader i sameiet.
       Selv om sameiet er forsikret, er det viktig at vi alle gjør det som er mulig for å redusere antallet vannskader. Hver skade innebærer mye ulemper for de sameierne som blir berørte og arbeid for styret. Ikke minst er det viktig å huske på at det slettes ikke er alle vannskader som forsikringsselskapet dekker.

I hvilke tilfeller dekker forsikringsselskapet en vannskade?
Forsikringsselskapet vil stort sett dekke skaden dersom det skjer en plutselig og uforutsett lekkasje som for eksempel ved rør brudd. Men, som hovedregel dekkes ikke skader som skyldes vedlikeholdsmangel og skader som skyldes at baderommet ikke har vanntett gulv.

Hva kan gjøres for å unngå vannskader?
Baderom er utsatt for vannlekkasjer. Folk flest i dag bruker baderommet langt mer enn det man gjorde tidligere. Å bruke dusjen til stadighet medfører at baderommet tilføres kontinuerlig fuktighet, som over tid vil tære på materialene.
       Det er mange i sameiet som har fjernet badekaret og dusjer direkte på gulv og vegger. Dette stiller store krav til hvordan baderommet er bygget opp. Et problem med dette er at baderommene våre ikke er bygget med vanntett membranduk, og heller ikke etter dagens våtroms standarder. Dette betyr at badegulvene våre ikke er vanntette. Hvis man fjerner badekaret, er det derfor nødvendig å installere et dusjkabinett med avløp til sluket.

Hvordan forholde seg når uhellet er ute?
Hvis uhellet først er ute og vannskade oppdages, må vaktmesteren kontaktes om dette umiddelbart. Deretter må styret kontaktes for at melding kan bli sendt til forsikringsselskapet. Sameiet har bygningsforsikring i Gjensidige.

Hvem skal betale egenandelen?
Dersom forsikringsselskapet dekker utbedring av skaden, er det en egenandel å betale pr. skadetilfelle. Denne egenandelen må seksjonseieren som oftest betale. Plikten til å dekke egenandelen følger den vedlikeholdsplikten som seksjonseierne har etter eierseksjonsloven.
       Etter eierseksjonsloven § 20 har den enkelte seksjonseier plikt til å vedlikeholde sin egen seksjon. Vedlikeholdet innenfor bruksenheten er den enkelte seksjonseiers ansvar. Dette er motstykke til at seksjonseieren også har full råderett innenfor sin bruksenhet.
      Alt ytre vedlikehold av bygningene samt indre vedlikehold av fellesarealer tilligger sameiet og er dermed fellesutgifter.
       Hvis skadeårsaken er noe som sameiet har ansvaret for, vil det dermed være sameiet som må dekke egenandelen ved et forsikringstilfelle. Dette kan for eksempel gjelde dersom vannskaden skyldes at vann er trengt inn fra ytre vegger eller taket. Dersom skaden derimot skyldes noe innenfor seksjonen, er dette noe som tilligger seksjonseierens ansvar og vedkommende må dermed også betale egenandelen.

Hvem skal betale skaden når forsikringsselskapet ikke dekker?
Dersom sameiets bygningsforsikring ikke dekker skaden, må seksjonseieren dekke skaden selv så sant skaden skyldes noe som hører til vedkommendes ansvarsområde. Ett eksempel på dette kan være en lekkasje i leiligheten som er oppstått over tid på grunn av manglende vedlikehold. Hvis lekkasjen også har skadet en annen leilighet i tillegg, kan den uheldige seksjonseieren måtte dekke utbedring av både egen og den andre leiligheten.
      Skyldes skaden derimot noe som tilligger sameiets ansvar, er det sameiet som må dekke skaden. Dette kan for eksempel være en vannlekkasje som er oppstått fra det yttervegger eller tak og hvor vannet har rent ned i en leilighet.

Følgeskader i naboens bolig
Noen ganger forårsaker vannskader i en leilighet, også skader i naboleiligheten eller leiligheten under. Da melder spørsmålet seg om hvem som er ansvarlig for å utbedre skadene eller dekke egenandelen for naboens leilighet. På samme måte som ellers, vil det være sameiet som er ansvarlig dersom skaden skyldes bygningsmessige forhold eller ytre vedlikehold, som for eksempel nevnes brudd på felles rørledning. Skyldes skaden mangler ved det indre vedlikehold eller forhold i seksjonen som er seksjonseierens ansvar, blir det seksjonseieren som er ansvarlig.

Skade på gjenstander
Sameiets forsikring gjelder kun for bygningsskader. Dersom det skulle skje noen skader på gjenstander, for eksempel møbler eller klær, vil det kunne dekkes av den enkelte seksjonseiers innboforsikring. Dette er under forutsetning av at skadeårsaken er av slik art at den dekkes av innboforsikringen. Seksjonseieren må normalt da dekke egenandelen selv. Men skyldes skaden på gjenstander forhold som går på sameiets ansvar, kan seksjonseieren kreve at sameiet dekker egenandelen.

Tidligere eier
Vannskader kan oppstå som følge av mangler ved arbeid utført av tidligere eier av boligen eller som følge av manglende vedlikehold av tidligere eiers side. Dette vil naturlig nok være veldig ergelig for nåværende eier. Dette vil likevel ikke forrykke ansvaret for å betale egenandel ved skade eller i verste fall hele utbedringen dersom forsikringen ikke kommer inn i bildet. Noe annet er at den uheldige seksjonseier kan ha et regresskrav mot den tidligere eier. Men overfor sameiet og naboer, vil den uheldige seksjonseier være ansvarlig.